onsdag, september 01, 2004

å innnrømme at en gjør feil

Jeg husker at før jeg ble kristen synes jeg det virket så utrolig enkelt å bare tro på Jesus å dermed få evig liv og bli tilgitt alle sine synder. Jeg vet at mange som ikke er kristne reagerer på dette. De synes det virker rart at en kan gjøre hva man vil fordi en uansett får tilgivelse så lenge en tror. Kristendommen blir liksom for naiv, for enkel, så enkelt at det liksom ikke kan stemme.

På en måte har de vel kanskje rett. Det er lett å tro, hvis en veier opp syndene en har gjort mot det å tro så er det kanskje lett. Samtidig er det utrolig vanskelig. For å være kristen handler ikke bare om å tro. Det handler om å bekjenne sine synder for så å få tilgivelse. Og det å bekjenne sine synder er ikke alltid like lett. I alle fall synes ikke jeg det. Det er ganske tungt å innrømme for seg selv at en faktisk har gjort noe galt. Vi liker best å leve gjennom hverdagen så smertefritt så mulig, å overse de feilene vi gjør slik at vi slipper å tenke for mye over de. Når jeg legger meg om kvelden er det mange dager jeg ikke synes jeg har syndet i det hele tatt. Men tenker jeg meg litt lenger om så har jeg helt sikkert syndet. Små hvite løgner for å slippe å ha det ubehagelig, stygge tanker om folk, baksnakking.... Alt for mange ganger tenker vi; jamen hun var så teit, hun fortjente det jo. For eksempel Idol-Sandra. Men jeg tror vi trenger å innrømme de feilene vi gjør. For bare ved å bekjenne dem til Jesus kan vi få tilgivelse.

tirsdag, august 31, 2004

Tenkte eg sko skriva ner visse "fortsette" eg he satt meg sjøl itte eg blei kristen. Så, here they are:
  • slutta å hata folk, alså tilgi
  • æra Gud i stedet for andre mennesker og meg sjøl, alså jær ting t Hans ære
  • alltid leva i Gud, alså la Jesus leva i deg i absolutt alle situasjona, isje bare i bønn og på møde

mandag, august 30, 2004

kristent felleskap + litt kongeparken (bomba...=)

Jodå, måtte bare sei at d e fantastisk å ver kristen. Eg he jo alltid trudd på Gud, eg he alltid bedd t Han og hatt et personligt forhold t Han (jallefall de siste årå), men itte eg he blitt kristen så e d bare så fantastisk møye lettare å tjena Han nå. D e så møye lettare når du faktisk går i en menighet og tilber Han samen me andre. Truå he blitt så møye sterkare itte æg blei kristen, fårr hu vokse så utruligt møye itte kvert møde eg går på. Eg jekk jo på møde før åg, men d e annerledes nå når eg faktisk trur fullt å heilt på d.

sånn ellers så hørre eg kongeparken sanga øve alt fårr tiå, bare inni håve mitt liksom. de gjensøke meg alså...men eg savne kongeparken veldi åg då. I dag hadde eg så lide lyst å gå t skulen, hadde mest lyst å bare jobba i kongeparken i dag åg eg.


mandag, august 23, 2004

Lønsspålegg!! :D:D

Hihi, he nå då fonne ud at æg he fått lønnspålegg i kongeparken!! Å d fekk æg itte bare 3 dage på jobb! Kor kult æ sje d!! Okay, så æ d bare 2 kr då, så mi timalønn e fortsatt mange kr onna adle andre si, nå æ u alså på 60 kr (uuu...) Men alså viss du får lønnspålegg i kongeparken så får du me 2 kr, sånn æ d bare. Så æg æ ganske fornøyde då. Pluss æg fant ud at den lønnå æg he fått t nå, så æg syns va utruligt lide lønn så æg va ganske skoffa øve heila lønnå, den va bare fra ca 2 vege av alt æg he jobba. Så i stedet fårr å tjena ca 5,5 tusen kr så æg i fortvilelse trudde æg sko jær, komme den summen t å ca dobla seg, å då bler d jo sje så gale ligavel.

Veldig synd at æg bler så superglae øve penga, men d e nå sånn ei gång at penga æ nå utruligt gildt å få, å d æ jallefall gildt å veda at du bler prissatt sånn at du får lønnsforhøyelse. Men gidd å je mæg beskje då! jaja....

Sånn ellers mysta æg bussen min i dag...veldig goe start på skuleåre må æg sei...men der kom heldigvis enn t, så d sje va sje verre enn at æg måtte stå på bussen. Å skulen, klassen, åg lærarene æ æg faktisk nå veldig fornøyde me, så d e bra ;) Sånn udenom at me ska ha 37 tima ei vega når me egentlig ska ha 31 tima per vega...du vett timeplanen min forandre seg heila tiå, men nå ser d ud så me ska ha altfor mange tima...men me må vel stola på at dei årne d, å at me ei gång i tiå får mange frivege me masse fritima, tidlige dage, og seine mårninga.

Å tenk at æg æ kristen...komme sje heilt øve d sjokke ennå æg alså...vett adle alltid he trudd æg he våre d, men d he eg alså isje våre...menmen, e fantastisk å ver d jallefall. Gud e så utruligt gode å nådige at æg fårstår d sje.

fredag, august 20, 2004

nye skule

jojo, da har jeg da begynt på Bryne vgs, allmenfaglig påbygg, går i klasse 3påa sammen med Elisabet, 3 stabile gutter (2 som kommer og går litt og en som aldri har komt, kanskje er han i syden...hvem vet...) og en over 20 jenter. Jeg føler det enkelt og greit at jeg er tilbake på ungdomsskolen. På en måte litt iallefall, så mange forskjellige folk med forskjellige bakgrunner. Bare det at folk sitter å småsnakker i timene mens læreren snakker er høyst uvanlig for meg og litt irriterenes. Når det gjelder dialekten sier min dialektgehør meg at jeg allerede har lagt over til å snakke mer jÆrsk, og det er vel derfor jeg nå skriver på bokmål. Litt usikker i min egen dialekt, enormt usikker faktisk. Sykt så fort den forandrer seg, og hvor lite jeg klarer å holde fast på den uansett hvor mye jeg vil. Nå går det i alle fall i rett retning. Problemet me å skrive blir skal jeg skrive æg eller eg, d elle dæ, det hele blir litt forvirrendes, med tanke på at jeg antakeligvis sier noe slik som äg og dä men det er i allefall stress å skrive. Og min tidligere begeistring for sunnmøre dialekter som dempet seg litt etter en utrolig kjedelig tegneteknikk lærer i fjord som snakket søvndryssende sunnmøredialekt har dempet seg enda mer ettersom vi har to sunnmørelærere nå. Ikke det at det er noe veldig i veien med disse to, selv om hun sk-læreren virker litt rar, så må jeg innrømme at den måten de snakker på ikke er så veldig fin. Spesielt ikke når jeg hørte hvordan de sa Morten. Vi sier jo Mårten med skarre-r og å-lyd mens de sa Morten med rulle-r og o-lyd. Så nå må vi mobbe sjøpølså litt.

Og sånn ellers virker lærerene ganske greie, fagene virker ok nok (noe som forsåvidt har alt med lærerene å gjøre) , klassen som jeg etterhvert har blitt litt mer kjent med (selv om vi etter rektors mening er for store til å bli kjent) virker greie nok og det er veldig greit å kunne gå ned til Bryne sentrum i pausene, du føler deg ikke på en øde øy som du gjorde på Forus. Jeg føler meg for øvrig veldig liten og barnslig i klassen. Mange er et år eldre enn meg, men hovedpoenget er at de andres liv er mer jobb, type, gå ut i helgene. Mitt liv er mer teater, karate, kirka. Liker for såvidt mitt liv utrolig godt, så jeg skal ikke klage, men de andre lever på en måte i en annen verden enn meg føler jeg av og til.

Når det gjelder bøker er dette litt stressete. Jeg var ganske fornøyd de to første dagene, jeg hadde kjøpt alle bøkene brukt i en bokhandler. Supergreit å kunne kjøpe brukte bøker der, det er en sånn Bryneting å gjøre, så slipper vi alle telefonene og timene sittende i langgata. Men jeg er ikke så fornøyd med bøkene nå da. Spanskbøkene og antakeligvis matteboka har jeg kjøpt feil, så det var 500 kr rett i vaksen, pluss at nå må jeg kjøpe de på nytt igjen nye, og det blir iallefall dyrt.

Sånn ellers prøver jeg å få meg en jobb, men skal i helga jobbe i kongeparken. Sorry hvis dette innlegget ble sinnsykt kjedelig, synes selv det ble det, fordi jeg holder akkurat nå snart på å sovne i stolen. Lurer på om du klarer å se på det jeg har skrevet at jeg selv var veldig trøtt og synes det var veldig kjedelig å skrive dette. Lurer på om dere hadde sett et mer sprudlende innlegg hvis jeg hadde følt meg mer sprudlende når jeg skrev det. Ikke godt å si.

søndag, august 08, 2004

hmmm...jeg er blitt kristen

Ja for det er litt sånn...Det er dessverre ikke WOW, JIPPI, JEG ER KRISTEN!! JABADABADU!! nei...det er nok litt tenkende hmmm...jeg er kristen. For de av dere som trodde at dette vil sette en stopper for mine filosoferende innlegg fordi jeg har funnet svaret på alt, må jeg nok skuffe dere. Kristendommen er litt vanskeligere enn jeg først trodde. Så nå får jeg altså fortelle litt om hvordan jeg ble kristen, og hvordan det føles og litt om innholdet på møtene på arena. Bare sånn for å være sikker på at alle får med seg hvor fantasktisk Arena var, slik at de blir med neste år. Dessuten kan det være fint å dele det fantastiske vi lærte der nede, for jeg tror alle fortjener å lære det samme. Møtene var nemlig veldig vist lagt opp med en rød tråd gjennom det hele.

Jeg prøver å tenke på hvor min kristendom startet. Kanskje var det på Arena for et år siden da Vegard hadde en preken om at en skulle ha Jesus som en hjørnestein i livet sitt og bygge alt oppå denne, slik at en ble mest mulig lik Jesus. Jeg husker at det traff meg rett i hjertet. Jeg bestemte meg for å gjøre dette. Jeg bestemte meg å prøve å bli mest mulig lik Jesus, ha han som mitt forbilde. Jeg gikk til nattverd for å fullbyrde det hele, jeg ville virkelig følge Jesus. Men ikke på den måten at jeg trodde at Jesus døde på korset for våre synder, jeg følte da at jeg endelig hadde funnet en kristen leder som sa at du faktisk måtte gjøre noe for å nå Gud. Jeg ville gjøre noe selv. Kanskje er dette en litt egoistisk tanke? Kanskje tenkte jeg slik for at jeg ville være bedre enn alle andre? Eller gjorde jeg det fordi vi som mennesker faktisk er skapt fantastiske i Guds bilde så hvorfor har vi ikke evner nok til å nå ham selv? Uansett bestemte jeg meg for å følge Jesus, og for å gjøre dette måtte jeg lære meg mer om ham. Så etterhvert begynte jeg å gå på møter i babtistkirker, be og lese bibelen. Og på den måten har jeg kanskje forberedt meg på å bli kristen...

Kanskje startet det på Jesus-festivalen i år, under lovsangen til Rudi Mynthevik der jeg virkelig følte kontakt med Gud. En god hjelp på veien var det nok i alle fall, det var nok også alle halvtimene jeg hadde ute i naturen med bønn og lovsang.

Det jeg også har lagt merke til er at barnetroa (jeg var jo alltid kristen da jeg var liten) ennå sitter igjen, og jeg har bedd Gud om tilgilvelse selv om jeg ikke har trodd at Jesus døde for meg slik at jeg faktisk kan få tilgivelse. Dessuten har jeg jo hele livet trodd på Gud. Problemet har hele tiden vært at jeg trodde du måtte gjøre noe for å nå Gud, at du ikke bare kunne tro på Jesus. Men jeg har nå lært at det ikke er bare bare å tro på Jesus.

Poenget er at det har vært en lang prossess for meg å bli kristen, og den har på langt nær sluttet, egentlig føler jeg at den bare har vært en oppvarming for den virkelige prossessen som nå starter.

Det som skjedde var dette: Jeg leste ut boken Innvielse (hvis noen virkelig vil forstå all min tvil og alle mine tanker må de låne denne boken av meg å lese denne) Og for første gang satte jeg spørsmåltegn til denne boka som jeg til nå hadde slukt som sannhet. Endelig fikk jeg følelsen av at nei, jeg vet faktisk ikke alt, ennå er det mye ubesvart, mange spørsmål angående innvielse. Dermed åpnet det litt hjertet mitt for noe annet. Dessuten leser jeg en bok av Francine Rivers, Varsler i vinden, om en kristen jente som virkelig utlyste fred. Og jeg fant ut at jo, det hadde vært fint å hatt denne freden alle disse kristne tenker på.

På arena satte jeg meg litt ned og tenkte over positive og negative sider med kristendommen, og jeg tenkte over noe de sa på et av møtene. En kriker er en positiv person som ser mulighetene og ikke problemene. Dermed tenkte jeg at hvorfor ikke følge min hverdagsfilosofi: "Vend ansiktet mot solen så ser du ikke skyggene" også i det store spørsmålet om hvordan å finne Gud?

Dessuten gikk det opp for meg hvor utrolig bra jeg har det. Hvor utrolig mye nåde Gud har gitt meg hele livet mitt. Hvor lite sorger jeg har opplevd, ja faktisk nesten ingen. Jeg har absolutt alt jeg trenger av alt. Mange spør hvorfor jeg smiler så mye, men hvorfor skulle jeg ikke smile når verden smiler slik til meg? Å det gikk opp for meg at jo, Gud er nådig.

På torsdag pyntet jeg og Tine oss med ballonger i håret for å feire at hun hadde vært kristen i et år. Vi gikk på det beste møtet på hele leiren, og det var det ikke bare vi som synes. Erik snakket om at Jesus var veien til Gud. Han snakket om nullstilling, nemlig hvis du gjør en feil (og det gikk opp for meg, jo vi gjør alle feil) skal du bekjenne dine synder og Jesus vil nullstille dem og du er tilbake på veien igjen. Men du må faktisk bekjenne dine synder for å få tilgivelse. Og akkurat i dette ligger noe av det jeg tror på, en må ransake en selv litt, reflektere over sitt eget liv litt. Men hvis du gjør en feil har du faktisk sjanse å komme tilbake igjen på veien. Han sa at når du tror på Jesus, får du den hellige ånd, og han er der for å hjelpe deg til å ta valgene som gjør at du holder deg på veien, for målet er å holde seg på veien. Den hellige ånd er som servostyreren, du må selv ta valgene om du skal til venstre eller høyre, men når du har tatt dette valget er den hellige ånd der og hjelper deg å vri rundt rattet, han gir deg styrke til å utføre valget bare du bestemmer at du vil gjøre. Dette møte sa meg at jo, du trenger Jesus for å bli kristen, men joda lille gjør-det-selv-Eli, du må faktisk gjøre noe selv også. Du må bekjenne dine synder for å få tilgivelse.

Og dermed åpnet jeg hjerte mitt og sa at jo, jeg ville gjerne tro på Jesus, jeg bad til Gud om at han måtte gi meg styrke til å gjøre dette og jeg gikk til forbønn og ble bedd for. Men jeg følte ikke at jeg møtte Jesus. Jeg følte ikke at jeg ble frelst. Jeg følte egentlig ingen forandring. Jeg følte ikke at jeg fikk den hellige ånd. Jeg følte ikke at jeg så på verden annerledes enn jeg gjorde før. Jeg følte ikke at jeg fikk mer fred. Ikke det at jeg vet hvordan dette føles...men jeg tror ikke jeg følte det. Tine mente jeg forandret meg, og jo kanskje jeg gjorde det. Jeg stilte meg jo tross alt foran Jesus med et åpent hjerte. Så jeg må si jeg ble litt fortvilet over at det liksom ikke skjedde noe mer.

Neste møte var det Vegard som skulle preke (preke...hmm...finnes det et rettere ord for dette så gi beskjed..) Gjett om jeg ble litt i ekstase da, det var jo han som gjorde at jeg i fjor bestemte meg for å følge Jesus og bli som Ham. (og det har ingenting med at han er den kjekkeste gutten vi har sett:p ) Først snakket han på morgenmøtet og sa at vi var som svamper som trengte å bli dyppet ned i sannhetens kilde, nemlig Gud, slik at vi kunne renne ut av Ham hele tiden. Men en svamp blir fort tørr, så det var viktig at vi hele tiden dyppet oss ned i den hellige kilden. Det var viktig at vi ikke bare drev med kristent arbeid, uten å bruke tid sammen med Gud for å fylle oss opp på Ham. For å klare å renne over av Guds hellige vann, noe som gir frukter av å drive med kristne gjøremål, må vi fylle på med Guds åndelige vann. Vi må ikke glemme å ha denne grunntreningen bak oss. Vi kan ikke formidle Gud videre hvis vi ikke har Gud i oss selv. Vi må bruke tid med Gud, be til ham, miskunne oss over Ham og ære Ham.

Vel og bra dette, veldig bra, men det var først når han snakket på kveldsmøte at han igjen rørte meg rett i mitt hjerte. Han sammenlignet kristenlivet med spurt og utholdenhet. Spurten er de gode opplevelsene, følelsene, gledene du får ved å for eksempel synge lovsang. Kickene du får. Men spurtene er bare frynsegoder i kristenlivet. For ingen idrettsutøver kan vinne en spurt uten mange timer utholdenhetstrening bak seg, og slik er det også med kristendommen. Du kan ikke leve på superuka Arena resten av året. Arena-følelsen er en fantastisk spurt, og all ære til den glede, men du trenger utholdenhetstrening i bakgrunnen. Vegard sa noe sånn som at: Hvis du tror at du kan bli kristen bare med et knips, en aha-opplevelse, et møte med Jesus, en god følelse i magen under lovsang tar du feil. Å være kristen er ikke bare å spise snop, det er å spise det daglige brødet og melken. Moses brukte 40 år på å vandre gjennom ørkenen bare for å få et lite glimt av hans lovte sønn. Det kan ta lang tid å nå målet, du får ikke alt på en gang. Du må bli kjent med Jesus, kanskje over lang tid, du må vokse i troen. Og der satt jeg og lurte på hvorfor jeg ikke hadde hatt en aha-opplevelse i går. Der satt jeg og var litt småsur for at ingenting hadde hendt. (tror egentlig ikke jeg var sur, for det er nemlig plenty umulig å være sur når du er på arena...men litt forvirret var jeg nå) Og så sier han dette her. Det var som han sa det bare til meg. Så nå er planen videre at jeg virkelig skal lære Jesus å kjenne, forskjellen fra i fjor fra nå, er at jeg nå vil lære med et åpent hjerte. Jeg skal vokse i min tro. Drive utholdenhetstrening for å møte Gud.

Så for en gangs skyld føler jeg nå, det som alle andre vise folk har gjort før meg, jeg har en drøss igjen å lære. Jeg vet jo egentlig ingenting om kristendommen. Selv om jeg har gått på masse møter å lest gjennom evangeliene tror jeg jeg må gjøre dette helt på ny igjen. For nå, når jeg har et mye mer åpent hjerte, forstår jeg alt på en annerledes måte.

Men så må jeg fortelle om det siste møte på Arena også. På lørdagen synes jeg nemlig at jeg så Rudi Myntevik gå forbi meg i hagekroa. Og jeg fikk helt sånn "jippi-følelse" tenk hvis han skal synge her. Men så tenkte jeg, nei...det er jo over 1000 ungdommer her...jeg husker jo egentlig ikke hvordan han ser ut...så det var sikker en annen. Men så viste det seg at det var Rudi Myntevik, de sa at han virkelig skulle holde konsert. Akkurat det var bønnesvar. Ingen gir meg så sterkt nærvær med Gud som Rudi Myntevik. Han er virkelig blessed (hva er det på norsk?) av Gud med en utrolig evne. Så den konserten der bare toppet hele arena. Takk Gud for at du kom til oss gjennom ham.

Men altså talen på lørdag gav meg også en del. Det ble snakket om å ha en trener i kristenlivet. En å snakke med om det åndelige, en å stille spørsmål. Og det ble snakket om at det var 4 forskjellige faser i kristenlivet. I den første fasen er det mye glød, men egentlig liten peiling. Den andre fasen blir litt blåmandag, du begynner å tvile og du forstår at du egentig ikke har så mye peiling. Du har både lite glød og lite peiling. Så i den tredje fasen begynner du å lære deg mye mer om kristendommen og du får både mer glød og mer peiling. I alle disse tre første fasene er det viktig med en trener som hjelper deg, og som du gradvis prøver å bli som. Den 4. fasen er den fullburdene, du har både mye glød og mye peiling og du trenger ikke lenger din trener. Du er klar til å bli en trener selv og du kan føre noen andre gjennom fasene.

Så hvis noen har lyst å bli min trener, tar jeg gladelig i mot alt hjelp jeg kan få. Og han som talte mente at ALLE kunne bli trenere. Ingen unnskyldning der.

Av alle disse tre møtene lærte jeg at kristendommen faktisk består av å vokse i troen, å lære mer, å ta valg ved hjelp av den hellige ånen, å holde seg på veien, å bekjenne synder å faktisk gjøre noe selv. Jeg har ennå litt vanskelig for å tro, det finnes mye tvil. Ennå føler jeg at jeg er i mot misjon. Ennå har jeg problemer med å se at bare Jesus er veien. Ennå vil jeg gjerne lese mer filosofi, mer om andre religioner. Ennå vil jeg respektere andre religioner. Ennå kan jeg ikke identifisere meg med Rudi Mynteviks sang:

Du har ødelagt mitt liv
Mitt kjedelige, håpløse liv
Du har latt meg møte meg
Nå finns det kun en vei

Men jeg har åpnet hjertet mitt, jeg har sagt at jeg vil bli kristen, jeg ber til Gud om at jeg må få styrke til å tro og jeg tror så godt jeg kan. Og det er vel en fin begynnelse? Så får jeg vokse på troen min.

Og jeg som en gang sa "å så mye lettere alt hadde blitt hvis jeg ble kristen" må faktisk innrømme at jeg tok grundig feil.

Takk Arena, takk Gud, takk alle mine kristne venner, takk Vegard, takk Rudi, uten dere hadde aldri dett skjedd.

LITT SÅNN HANDLINGSREFERAT FRA ARENA

Nå har jeg så sinnsykt mange tanker oppi hode at jeg har hodepine. Det er liksom blåmandag på en måte, blåmandagen etter verdens mest fantastiske uke, nemlig ARENA. Mye å si om denne uken her altså, kanskje litt for mye. Men jeg har et behov for å få ned litt tanker nå, så om det blir litt langt...tror det blir veldig langt...kanskje jeg må dele det opp litt....så er det lov å ikke lese alt. Jeg kan jo prøve meg med litt mellomtitler så kan du plukke og velge. Først en liten forklaring på hva arena er:
  • Over 1000 fantastiske ungdommer
  • Sol og sommer på Dvergsnestangen camping (sommerværet fylte helt min plan, kom på arena og holdt seg tilbake når jeg jobbet ;)
  • KRIK (kristen idrettskontatk) sin leir for de over 16 år
  • Verdens beste møter
  • Verdens beste aktiviteter
  • Verdens beste middag...eller ikke....
  • Stor opplevelse av Gud og Jesus
  • Sjekkernes paradis :P

Jeg, Tine, Åse Mari, Aud Elin og Lene Therese lå i campinghytte nr 19, mest sentrale plassen på campingplassen med god utsikt over doen, forbipasserende kjekkaser, sjø, danmarksferjer, telt og lyd fra beachwolleyballbanen og fotballbingen. Det å ha campinghytte var deilig, når alle våknet kl 5 om morningen av at de lå i en dam inni teltet og alle klærne var våte, våknet vi av svette... Hver gang vi åpnet kjøleskapet datt det ut enten en melk, en colalightboks, eller en vannflaske. Privelegier som egen dusj, verdens søteste, lille oppvaskmaskin og eget toalett ble litt dempet av vannmangel på campingplassen, noe som skylles jenters trang til å dusje etter et bad...Håret blir jo bare så ekkelt. Og det er jo bare så mange kjekke gutter her. Vi må jo bare se supervakre ut. Mens andre stakkare ikke har nok vann til å trekke ned doet. Selv har jeg heller ikke i år dusjet, jeg bader jo hver dag og det er jeg fornøyd med.

Men sjekkefaktoren og kanskje et lite press på at du må se bra ut på arena er etter min mening alt for stor. Selv reiser jeg ned dit for Gud ikke for gutter, og det er alt for mange som er alt for gutte/jente-galne der nede. Men, men de må vel få lov. Bare litt overgitt over "se-fin-ut-presset" når en tross alt er på en kristen leir på en campingplass (er det bare jeg som forbinder dette med rosa stygge joggedreseser?) ville en kanskje trodd at flere ville følgt Guds ord:

matt 6,28-30: Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.

Så min utfordring til meg selv nå er å ikke tenke så mye hvordan jeg ser ut, kanskje slutte å sminke meg....kan bli veldig vanskelig, men jo jeg vil prøve.

Ellers hadde jeg aktivieten Friluftsliv Foto som aktivitet der nede. Første dagen var vi på seiltur, vi delte gruppa i to, noe som gjorde at jeg ble best kjent med disse. Men fytti så godt vi ble kjent. Det var kjempekjekt å få så gode venner der nede. Da tenker jeg mest på Silje, Solveig og Trygve, tre fantastiske mennesker. Seiling er jo supert da. Jeg fikk styre båten å sånn ;) Dagen etterpå gikk vi en tur i Vennesla opp en tømmerrenne og til slutt tente vi bål med et ferskvann. Deiligt å få av seg saltvannet!! Trygve synes det badet var høydepunktet på arena...hmmm...joda det var godt men høyedepunktet? Han kan ikke ha prøvd donevann :P Neste kveld sov vi ute på brygga sammen. Altså alle friluftsliv foto folka :P kunne misforstås det der... Det var kjempedeiligt. Mye bedre enn å ligge i hytta. Første natta på mange der jeg ikke snakket i søvne om kongeparken eller hadde mareritt fordi jeg måtte jobbe om natten også. En natt hadde jeg visst skreket ut så nesten hele hytta hadde hørt det: HEI OG VELKOMMEN TIL KONGEPARKEN. Og jeg er ikke velkommenbjørn, så jeg tror faktisk aldri jeg hadde sagt dette i våken tilstand. Skummelt. Men vi satt da rundt bålet sang sanger som jeg ikke kunne og sov kjempegodt. Første natta mi i friluft, men det blir så ikke den siste ;)

Siste dagen var vi litt varmere i trøya, kjente hverandre og kamera, tok noen kule portrettbilder og evaluerte bildene til hverandre. Følte kanskje ikke at jeg ble fotoekspert av denne turen, men det jeg lærte av friluftsliv og de vennene jeg fikk: SUPERT!!

Siste dagen, nemlig SUPERLØRDAG (turneringsdagen) meldte jeg, Solveig og Silje oss på CHRISC løpet. Det er et løp der vi samler penger inn til bibler i Afrika. Vi gikk rundt og skaffet oss sponsorer som skulle sponse oss med f. eks. 20 kr per kilometer vi løp i 30 minutt. Vi bestemte oss for å gå baklengs med masse balonger på oss, da hadde vi god utsikt over alle som kom pesende og vi heide ekstra på disse. Det var superkjekt å være med på. Kjekt å samle inn sponsorer, kjekt øke vennskapet mellom oss tre, kjekt at jeg nesten gikk baklengs ut en bryggekant og lett kunne duttet (hvordan skrives dette? Jeg mener falt da...) med hode i en båt og beina i havet...., men kjekkest av alt at vi nesten samlet inn 2000 kr. Hele arena samlet inn 80 000, et beløp som blir doblet av bibelselskapet så det blir 160 000 kr. HELT FANTASTISK.

Æg he blitt kristen

Da har det skjedd. Jeg har blitt kristen. Skjedde selvfølgelig under verdens mest fantastiske uke, nemlig Arena, ganske nøyaktig et år etter Tine, som vanlig er jeg litt senere enn henne.

Men nå skal jeg visst spise så jeg kommer med en litt videre forklaring senere.

Dessuten har min store kongeparkenglede dempet seg litt etter at jeg fikk lønn. Veldig lite lønn vel og merke. Men hva er vel penger sammenlignet med glede? 7 smilelapper må vel bevise at jeg koser meg på jobb!

onsdag, juli 28, 2004

Æg savne å bada i sommar. Fatte sje koffor æg isje he jort d mær...våre litt travelt, men æg ska ud å bada nå då!! He toge en liden forsmag då, når eg trudde oppi ei vaskebytta me vatten i kongeparken i dag...d va smart å gå ronnt me en blaude sko resten av dagen...mmm...veldig avkjølanes åg behageligt då, der eg jekk inni den glovarme sjokoladefabrikken.

Hadde fri på mandag, å då tog eg en del utfordringa. Jekk på rollerblades me Sissel Emilie, hu e en veldig goe lærer, å eg lærte at d faktisk æ muligt å  bruga bremså på rollerbleidsnå, d e sje bare en pynteting produsenten he satt på fårr å isje bli sagsøgt fårr at de isje he bremse. Men eg he ennå en lang vei å gå på bleidså då...d he æg når d gjelle kjøring åg...kjørte heim fra sandnes i masse ronnkjøringa å sånn på mandag å d va veldig skummelt. Men Sissel, du æ superflinke t å kjøra alså!! fytti. Dæ æ Lisa åg, men hu he jo lappen åg då, så hu bør vel vær d ;)

Ellers så tog d skikkeligt av i går når æg sto på fabeldyrå i kongeparken. Absolutt alle hate å stå der, men æg syns d va nåkså løye. Jekk ronnt å  danste me adle ongane å fekk de t å lega trompetfugla å elefanta. Plutseligt fekk eg tri smilelappa av en gjest på ein gång, å i dag sa Arnhild (verdens koseligaste sekretær) at en gjest hadde komt å sagt at eg burde få lønnsforhøyelse :D så då håbe eg på d besta, +2 kr i timen e jo superlønn då....men uansett, maks udor den dagen må æg sei!!

Men i dag når eg sko i parken så såg eg to bambidyr rett me siå parken. De va på veien å så ville de inn i skogen, men de konne sje fårr der var der et gjerde, stakkar dyr, å så va der et inni skogen åg. Å så søde de va!! Eg he aldri sitt sånne så nærme før!!

lørdag, juli 24, 2004

Elsk dine fiender

Det som er kult med å jobbe i kongeparken, er at du ser så utrolig mange mennesker hver dag. (++at du vinne kinobilletta då, sånn så eg jor i dag :D ) Og det er jo ikke alle mennesker du tenker like mye om. Det som er både litt skremmende, men først og fremst fantastisk og tenke på, er at alle sammen bare er forskjellige åpenbaringer av Gud. I hvert hjerte finnes det en Gud, en godhet, en kjærlighet, som bare venter på å våkne til. Jeg tror i alle fall det. Vet ikke hvordan det er med dere andre? Tror dere at alle mennesker i bunn og grunn er gode? Bare alle er ikke like bevisste på det, de er ikke like flinke til å ta fram godheten i seg selv. I bibelen står det at du skal elske dine fiender, og det er jo fordi vi alle faktisk er av den samme gode Gud. Men akkurat dette er veldig vanskelig å følge. Å møte alle med et åpent hjerte og sinn, og ikke dømme folk med en gang du ser dem. Hvilken rett har jeg til å dømme mine gjester i kongeparken når jeg bare møter dem et par minutter. For det første kjenner jeg dem jo ikke i det hele tatt, og det er lite jeg vet om dem. Men selv personer du kjenner bedre og faktisk har blitt kjent med, er det veldig mange en tenker uglade tanker om. Noen folk bare liker en ikke like godt som andre. Ikke det at de trenger å være fiendene dine for det om.

Men tenk hvis vi kunne sett på alle våre medmennesker med kjærlighet. Med den viten at de alle faktisk er en del av Gud. At de alle er gode innerst inne. Akkurat dette skal jeg prøve å skjerpe meg på, og i tiden som kommer skal jeg gjøre et forsøk å se på alle med guddommelig kjærlighet.

tirsdag, juli 20, 2004

heima ijenn ijenn :p

(hmmm...føle der he skjedd någe nytt me bloggen her alså....litt sånn oppdateringa...spennanes ;)
 
Og jeg som trodde jeg ikke skulle få noen fin ferie i år, med planlagt jobbing hele tiden virket det litt trist. Men jeg tror jeg nyter en av min kjekkeste ferier!! Jeg har tross alt ferie fra lekser, drama, karate, passing og alt annet jeg stapper "fritida" mi full med til vanlig. Og en typisk Eli-ferie har alltid vært "reis vekk 2 måneder". Altså denne ferien har jeg hatt utrolig mye tid med venner og det har jo vært kjempefint. Dessuten synes jeg det er veldig kjekt å jobbe i kongeparken faktisk!! Har kost meg kjempemye og virkelig savner parken når jeg har fri. Skummelt, men også veldig bra :D
 
Jeg har til og med fått stått i spillene noen dager, og til nå har jeg ikke fått klager om at jeg mangler penger. Jeg er nemlig håpløs, helt elendig i hoderegning og sa egentlig at jeg ikke ville holde på med slike pengeting, men jeg har faktisk klart meg veldig fint. Så det er faktisk veldig kjekt å stå i spillene!! Og jeg skal gi deg rett Tine, det er kjedelig å være i sjokoladefabrikken... (at jeg aldri lærer meg å stole på folk...) Etter å ha skreket seg gjennom en dag og fått skikkelig vondt i halsen (du har ikke mye tid å hoste å harke på skal jeg si) må du vaske hele fabrikken. Daniel sa liksom at: oki, da vasker du dette så kommer jeg igjen om en halv time og sjekker....mmm...brukte bare en time jeg da....stress...
 
Men så var det fri, og jeg har nettopp tilbringt 4 dager på hytta i Sirdalen. Deiligt. Var så glad for at jeg fikk det til, trenger litt avslapping, høying, slått, fisking, bading og familietid. Selv om været ikke var det beste koste jeg meg kjempemye, og jeg tror jeg tjente inn pengene jeg "tapte" på å ikke jobbe i parken. Tjener jo litt hos onkel også når vi hjelper til med høying og slåtten da ;)
 
 
 

VIDERE TANKER OM MIN TRO
 
 
(les gjerne om min tro her: http://meg_eli.blogspot.com/2004/06/rydde-tankene-om-min-tro.html#comments så har du litt bakgrunnskunnskap...vil du forstå alle mine tanker helt, bør du lese Innvielse av Elisabeth Haich og Den niende innsikt. )

Men det jeg har gjort denne lille ferien var å sette meg ned i den vakre naturen rundt hytta og bare sitte å be og synge lovsang.

 
Open the eyes of my heart Lord
Open the eyes of my heart Lord
I want to see you
I want to see you
 
Har mest gått i dette verset her. Det sier så utrolig mye om hva jeg vil. Jeg vil lære meg å bruke hjertet mitt og ikke bare forstanden. Og det hjalp virkelig disse stundene for meg selv. Jeg kjente virkelig kontakten med Gud, men jeg er ennå usikker på veien til Gud. I min tankegang i det siste har visse litt skumle tanker dukket opp. Alt jeg tror på kan jeg forklare. Alt som skjer rundt meg kan jeg forklare. Kanskje ikke sånn med en gang, jeg vet jo egentlig ikke hvordan denne pcen funker, men jeg vet at det kan forklares, det finnes forklaringer hvis jeg bare leter på de rette stedene.
 
Jeg kan forklare Gud. Ikke det at jeg bare har et vitenskapelig forhold til Gud, at jeg bare vet at Han er der liksom. Jeg har et personlig forhold med Han i mitt hjerte. Men hvordan kan jeg måle det? Hvordan kan jeg si at det jeg føler er kontakt med Gud. Hvordan kan jeg si at det er det samme som andre mennesker føler? Det er litt vanskelig for meg dette her. Jeg har aldri vært noen følelsesperson, det er uvant for meg dette her, at jeg liksom ikke kan måle ting i tall. En kan jo på ingen måte måle følelser. Men akkurat dette handler jo ikke bare om Gud, hvordan vet du at du er forelsket? Hvordan vet du at akkurat han er den rette for deg? Hvordan vet du at Jesus er den rette veien til Gud? Det er vel i slike spørsmål du må si at du bare vet det.
 
Men poenget her var vel at jeg kan ikke forklare Jesus. Jeg klarer ikke med min forstand å forstå at det bare er (det er sikkert ikke bare bare men det blir lett å si det sånn) å tro på Jesus så kommer du til himmelen. At alt blir tilgitt, bare du tror på Jesus. Jeg finner ingen logikk i det. Og  det er her vel det kommer at jeg må bare tro. Jeg må bare føle at det er rett. Men som sagt jeg har litt vanskeligheter med det. Det er ikke helt meg å gjøre slikt. Jeg kan tro at en skal følge Jesus. At en skal bygge livet sitt på det han gjorde. At vi med hele vårt hjerte skal prøve å bli som han. Men det innebærer at du selv må gjøre noe. Og det stemmer ikke overens med den kristne lære, nei jeg vet det.
 
Nå skal jeg gjøre noe jeg ikke liker. Så jeg unskylder meg like så godt før jeg begynner. Jeg liker ikke kritisere andre religioner, jeg respekterer andre religioner utrolig høyt. Og jeg har masse utrolig flotte kristne venner, jeg har blitt utrolig godt mottatt i alle kristne miljøer, men jeg må få lov til å kunne stille litt spørsmåltegn for det om. For hvordan kan jeg stole på det som står i bibelen? Er ikke alt det skrevet av mennesker? Hvordan kan jeg vite at disse ikke har mistolket visse ting? Som for eksempel at meningen er at man skal følge Jesus i den forstand at en skal gjøre som han, prøve og bli som han, og ikke bare tro på han? Bare spekulasjoner selv følgelig.
 
Men akkurat det der er en av grunnene til at jeg ikke vil bli kristen. Jeg er så spekulativ! Har jeg lov til å spekulere selv om jeg blir kristen? Har jeg lov å filosofoere og tenke? Prøve å finne forklaringer? Meditere? Prøve å få innvielse, å få viten i all verdens mysterier? Det finnes jo kristne nonner og munker også...hva gjør de i et kloster? Hva er vitsen med å gå i kloster å vie hele ditt liv i tilbedelse til Gud hvis det eneste du trenger å gjøre for å komme i himmelen er å ta i mot Jesus i ditt hjerte og tro på Han? Kan jeg fortsette og tro at kanskje kan muslimer, indianere og buddhister også ha litt rett i deres tro hvis jeg blir kristen? Kan jeg fortsette å ha drømmeyrke som fredsmegler mellom religionskonflikter? Eller må jeg som Rudi Myntevik synger i en lovsang:
 
Du har ødelagt mitt liv
Mitt kjedelige, håpløse liv
Du har latt meg møte deg
Nå finns det kun en vei
 
Selv om jeg er så utrolig glad i Gud, og lengter og søker han mer enn noe annet er jeg ikke sikker på om jeg er klar til det. Og ødelegge livet mitt.... synes jeg har det ganske fint slik jeg har det jeg...
 
Det nyeste nå er at jeg vil bli muslim. Leste om en i avisen som var blitt det, og nå var han muslimmisjonær i Norge. For det er jo egentlig det jeg tror, at du må gjøre noe for å nå Gud. Så nå må jeg lese en sånn bok han hadde oversatt om islam. Kan uansett hver lurt å kunne litt om Islam. Det er sikker den religionen jeg vet minst om.
 
Av og til lurer jeg på hvem vi mennesker er? Hvor mye kan vi stole på oss selv? På vår egen forstand?

mandag, juli 12, 2004

Yin og Yang

Har tenkt lenge på å spre dette jeg nå skal si, det er litt komplisert, men samtidig er det helt utrolig genialt, og det kan være godt å vite om det. Så jeg skal prøve å forklare det ;)

Når du går på estetiske skoler får du lære om komplimentærfargene. Alle farger har en komplementær farge. For eksempel er gul komplimentærfargen til lilla. Hvis du blander to komplimentærfarger blir det grått. Hvis du stirrer lenge på en gul overflate og så lukker øynene vil du se lilla. Disse to fargene hører sammen, de er komplimentære.

Men det er ikke bare fargene som er komplimentære, alt har en komplimentær side. Jeg kan gi eksempler som kjærlighet-hat, tie-tale, fattig-rik, varmt-kaldt, positivt-negativt, mann-kvinne, lys-mørke, pc-mac. Jeg kan nevne i fleng (oki, så var den siste der litt tull da men ;)

I Kina symboliserer de dette med Yin og Yang. Yin og Yang symboliserer de to motsettende kreftene som alltid vil kjempe på jorden. Yin står for det negative, det kvinnelige, det mørke og for jorden. Yang står for det positive, det mannlige, det lyse og for himmelen. Selve symbolet viser den fullkomne balansen mellom disse to kreftene, det viser enhet, det viser Gud.

Tenk nå litt over dette. Hvordan kan du si at en person er kort? Nettopp fordi du har sammenlignet han med alle andre som er så mye høyere. Hvordan kan du si at noe er pent? Jo fordi du har sett noe som er stygt. Jeg husker at jeg som liten laget en tegning som jeg da synes var den vakreste tegningen jeg noen gang hadde laget. Det var fordi jeg aldri hadde sett meg selv lage noe vakrere. I dag synes jeg selvfølgelig ikke at den tegningen er fin lenger, for i dag har jeg sett at jeg kan tegne mye finere enn det. Tar du tegningen?

I vår erkjennbare verden trenger vi den negative siden for å kunne oppleve den positive, vi må ha følt kulde for å kjenne varme. Litt håpløst kan du kanskje tenke...at jeg ikke kan oppleve noe godt uten å oppleve noe vondt... Men det finnes et unntak, og det er Gud. Han er enhet. Hele grunnen til at vi er her, til at verden finnes, er at Gud har splittet seg seg opp i to deler, han er som stammen på et tre som har delt seg i en positiv side og en negativ side. Skapelseberetningen forteller om Adam og Eva som levde i paradis, de levde i enhet med Gud, de visste ikke forskjell på godt og ondt. Men så spiste de av kunnskapens tre og de kunne nå, som Gud, se forskjell på godt og ondt. Dermed brøt vi ut av paradiset, vi brøt ut av enheten med Gud, og må i dag kjenne det onde for å kjenne det gode.

Bare Gud er enhet. Bare hos Gud kan du oppleve paradiset der det verken finnes sol- eller skyggesider. Der finnes bare den gode Gud.

Så står vi vel igjen igjen med det store spørsmålet. Hva er veien til Gud? Kanskje er det å leve i balanse mellom de to kreftene som Yin og Yang symbolet sier? Kanskje er det Jesus? Jeg har i alle fall god tro på at det kan være lurt å finne en balanse, å bruke av begge sidene, for begge sidene er til for å utfolde hverandre. Å bruke både kvinner og menn i et styre fordi de begge har verdifulle egenskaper, som kanskje står tynt alene, men sammen står de best.

Også i karaten tenker vi på dette. Retningen jeg trener heter Kyoshinkai, som betyr noe sånn som: sannheten er at de 2 verdenspolene forenes.



Det heter i Bibelen at du skal elske dine fiender, fordi akkurat som solen skinner på både det onde og det gode, det stygge og det vakre, skal du elske alle sider av Guds skaperverk. Du skal være klar av at du dessverre er avhengig av det onde for å oppleve det gode. Men søk enhet, søk balanse, søk Gud, og du vil oppleve det usammenlignbare paradiset.

....tanker hentet fra bibelen, Innvielse av Elisabet Haich, Regnbueboka, karaten....

lørdag, juli 10, 2004

Vidunderlig!!

Av og til tenker vi over spørsmålet hva er meningen med å leve? Men hvis du har kommet så langt i din tankerekke, har du allerede fastslått et faktum, at du lever!! Ja for tenk litt over det der, du lever faktisk!! Og akkurat det er jo helt utrolig, vidunderlig og fantastisk!!

Jeg vet ikke hvor mye du har tenkt over disse ordene jeg nettopp ga deg. Det er noen av de sterkeste adjektivene vi har. En dag i min ferie gikk det plutselig opp for meg hva disse adjektivene betyr. Utrolig sier at noe er så spesielt at du ikke vil tro det en gang. Vidunderlig betyr ikke bare at noe er underlig men det er vid-underlig der vid betyr ekstra mye underlig og kjempeunderlig. Fantastisk betyr at det er like underlig og utrolig som fantasi, ja sier vi at noe er fantastisk betyr det at det er noe som vi ikke kan tro kan skje i virkeligheten, men som bare kommer ut i fra vår villeste fantasi.

Vi er hekta på fantasi-litteratur. Vi elsker Harry Potter og Ringenes herre, nettopp fordi det er noe nytt, noe fantastisk, noe underlig og utrolig. Vi synes det er underlig at Jesus sto opp fra de døde. Ja selve ordet under som underlig kommer i fra, forbinder vi med Jesu under, mirakler og helbredelser. Vi synes det er utrolig at en tryllekunstner tryller frem en kanin fra en hatt.

Men er det ikke like utrolig, vidunderlig, mirakuløst og fantastisk at vi lever. Er det ikke like underlig at vi kan løfte hånda vår helt automatisk som at Harry Potter kan fly på en sopelime. Er det ikke helt fantastisk at vi kan se og høre og spise og leke og tenke og føle og hoppe og le og smile og gråte og snakke og danse og ja rett og slett leve. Selv om alt dette er gamle egenskaper som vi har kunnet gjort fra tidenes morgen er det fortsatt like underlig som at en tryllekunstner drar ut en kanin fra en hatt, ja til og med mer underlig og utrolig. Mange synes det er utrolig å kunne snakke med folk fra Kina over internett, men det er minst like underlig at du kan snakke med mor eller far, ja tenk at du i det hele tatt har en mor og en far, det er i allefall underlig. Det er bare det at vi er så vant me alle undere som omgir oss overalt. Vi er ikke som små barn som går rundt og peker på alt det vi ser og tenker oi et hus, oi en bil, oi en mann, oi en jente, oi en blomst, slike ting synes ikke vi er underlige fordi vi er så utrolig vant med det.

Jeg tror vi skulle fått øynene opp for alle de undrene som skjer rundt oss. En trenger ikke lese Harry Potter for å oppleve fantasi og spenning. En trenger ikke gå i kongeparken for å få magiske øyeblikk. Ikke det at det er noe gale å gjøre det heller, for all del. Men de samme opplevelsene kan du faktisk få hvor enn du går og står og snur deg hen. Disse mirakuløse undrene finnes overalt, du må bare lære deg verdsette dem for det de er verdt. Hele verden er magisk. Hele Guds skaperverk er som en magisk tryllekunst der Gud er den stolte tryllerkunstner. Han har trukket oss opp fra den svarte flosshatten og dratt oss opp i lyset av hans skaperverk, vi er alle som kaniner som hopper rundt i hans skaperverk. Men det som er så synd er at så alt for mange av oss egentlig er klar over hva vi hopper rundt i. Og i det hele tatt at vi hopper rundt. At vi faktisk lever i dette underet av en verden. Hver dag krever vi mer og mer for å bli fornøyde og glade, nytt dataspill, dyre ferier, masse spenningsbøker, krimserier på tv, høyere og større berg og dal baner, mer sol, vi krever og krever og krever. Tenk hvis vi bare kunne gledet oss over det faktum at vi faktisk lever.

De fleste av oss hadde funnet det uvanlig merkverdig, ja helt utrolig underlig hvis Harry Potter hadde dukket opp sprut levende i blant oss, tatt en tur på sin supre Firebolt på Viking stadion og forhekset fotballen til en gyllen snitch. Da hadde vi spurt hverandre Hvordan kunne en fantasifigur som oppsto i hodet til JK Rowling plutselig kunne stå midt i blant oss som et sprut levende menneske? Men tenk nå litt lenger, er ikke du selv en slik Harry Potter? Er ikke du også en slik fantasifigur som har oppstått i Guds hode, ja faktisk i Guds bilde, for så plutselig og komme ut som et sprut levende menneske her på jorda? De fleste av oss ville nok funnet det vid-underlig og fantastisk hvis noen merkelige skapninger, noen romvesen fra en annen planet en dag hadde satt føttene sine på jordas overflate. Men er ikke også vi slike merkelige skapninger, er ikke også vi noen romvesener? Vi er ikke mer normale vi enn noen grønne marsmenn, vi er bare så vant med oss selv at de fleste av oss ennå ikke har oppdaget at de er et slik underlig romvesen.

Få øynene opp folkens, for dere lever faktisk! Og hvis du nå har forstått det, at du faktis er en sprut levende person, da skal du få lov å spørr hva som er meningen med livet, men vit først hvor vidunderlig det faktisk er at du lever.

Brumlehilsen fra Jokeren (må si at dette innlegget er sterkt preget av tanker fra boka Kabalmysteriet av Jostein Gaarder, og jeg anbefaler alle til å lese denne boka!!)

dette e fra ferien min, europas h�gaste fjellpass. Utruligt flott!! Me blomste �ve 2800 meter som du ser.  Posted by Hello

fredag, juli 09, 2004

heima ijenn

jaja...då va me heima ijenn itte to vege i Frankrike...hatt d kjempefint me sol og varme, en skikkelig varierte ferie så he inneholdt strand, bading og soling (alså sydenferie) Harry Potter nr 4 bogå, små og store bya som Nice me høge rosa og gule hus me skodda foran vinduå åg smale gade, gran canion (som for øvrigt isje va så stort...), alpene så va nydelige me koselige landsbya, høge fjell me snø (jippi), men d kulaste me disse fjellå va jo at me såg heila spektare fra snø, stein, trer, gras og blomste, d va så frodigt ;) dessuten va der bitte små buplasse me någen få søde hus, en plass i alpene va der en ruinplass, kjerkene sto høgt oppi fjellå, me kjørte jønå Europas høgaste fjellpass på totusenåttaetelleaent, altså me jekk 10min fårr å komma høgere enn me va i fjor når me jekk i 6 tima opp å ner Galdhøpiggen...jojo sånn va ferien min sånn raskt fortalt, veldig kjekt :D

Å nå e eg heima :D D va deiligt å komma heim, sjøl åm d va rett på jobb i kongeparken. Fyste dagen va der møye folk, fint ver og eg sto i barnakarusellane,
ganske kjekt i groen, å så fekk eg smilelapp, någe så visst e veldig stort å få :D. I dag he d vel sje våre så kjekt...stått aleina me svanesjøen, mesten ingen folk, isje tag og pøsregn heila tiå. Men Daniel(storebjørnen...alså småsjefane...) kom me kakao t meg, så d va jo koseligt. Å ittepå jobbde eg i marihønå, någe så va veldig gildt i groen, fekk eg snakka me andre folk, stå onna tag, å ja...mesten bare velstand ;)

brumlehilsen Eli ;) (nei...sjefane mine vett sje åm dette her så d e sje fårr smisk ;)